En junikveld i 2024 fikk vi en hyggelig telefon fra Haldenstøverklubben, med spørsmål om vi ville stille som Norges representanter i årets "Europapokalkonkurranse".
Etter en kort tenkepause takket vi ja til dette - en slik mulighet får man bare en gang i livet!
Årets konkurranse går i Serbia lørdag 28.september.
Her presenteres litt mer om konkurransen, og veien frem dit - og hvordan det går.
Veien til Serbia.
Juni/Juli: Det er bare å begynne å forberede seg. September er tross alt ganske så tidlig i sesongen!
Norske Harehundklubbers Forbund har en fast FCI-representant, John Anders Nesbakken, som koordinerer reise og opphold, og som er Norges representant på FCI Hounds kommisjonsmøte som også er i Serbia, dagen før prøven.
Passopplsyninger, informasjon om Ebba osv ble sendt John Anders, som bestiller reise, transpor og koordinerer påmelding. Planen er å reise sammen med de svenske representantene, og kjøre felles fra Sarajevo til Kupres.
Stig & Ebba er allerede godt i gang med opptrening frem mot 21.august.
Lørdag 6 juli var de på en 15 km lang sykkeltur i Sverige. (Ingen fare - de har startet mye tidligere og øker gradvis)
Veterinæren er avlagt besøk, Rabiesvaksine er satt, samt at tablettkur mot Echinococcus er satt i system. Etter anbefaling fra veterinær blir det gitt kur mot flåttbårne sykdommer også.
August/September
21. august var det slutt på båndtvangen. Det første slippet ble selvsag 21.august, og det var los etter kun 7 min.
Etter det har det blitt flere slipp. Den 28 august meldte Stig om ca 115 losminutter på 4,5 time i vind og regn, og den 3.september var det 20 grader, men Ebba fant likevel en hare å drive. Ebba tok også med seg Nord Norge Harehundklubb sin utstilling, og ble der Best In Show.
14.-15 september var det Eliteprøve. Ebba jaget til 3.ÅP på dag 1, men fikk ikke ut noe på dag 2. Tørre og vanskelige forhold. Evva var den eneste deltakeren som jagde til premiering.
Den 17.september kom hun ned til Østlandet, og vi rekker et par slipp før turen går til Serbia.
Bosnia
Vi rakk et par slipp i Båstad før reisen nedover.
Vi tok fly fra Gardermoen, med mellomlanding i Frankfurt, før vi landet i Sarjevo. Leiebil opp til hotellet som lå like utenfor Kupres.
Fredagen var det FCI-møte på formiddagen, så tiden gikk emd til å lufte hund sammen med de svenske deltagerne, og ta en liten tur til Kupres.
På ettermiddagen var det veterinærbesiktigning, presentasjon av dommere og deltagere, før trekning og middag.
Vi trakk terrenget Sujica-Baljci med kjentmann Mile Sesar. Dommerene ble Darko Martinovic fra Kroatia, og Nenad Davidovic fra Serbia.
Prøvedagen
Ved slipp var det 18 varmegrader, og vind fra sør, ca 6 m/s ifølge Yr.
Terrenget var i all hovedsak storfebeite, med noe buskvegetasjon, særlig når en gammel kirkeruin.. Ikke noe sammenhengende skogsområde. Tørre forhold.
Ebba søkte villig ut, og jobber selvsagt også på vinden.
Det var nok dårlig med vitring. Tidvis markerte hun svakt der det var noe mer gresstuster, men mister fort lukta når hun kom ut der det var beitet.
Dommerne bestemte når jeg som hundefører fikk bevege meg. Dette gjorde at vi flyttet oss ekstremt sakte mot kirkeruinene. Ebba søkte hele tiden ut i beitene, man klarte ikke å finne en fot å jobbe skikkelig med. Når vi etter godt over halve prøvetiden omsider nådde mer vegetasjonsrikt område, var hun ikke særlig villig til å gå inn der. Den ene dommeren observerte bjørnespor oppe ved veien, og vi fant villsvinavføring og et halvt oppspist bakben av rådyr. Dette var de eneste sportegnene jeg hørte om, eller så, hele prøvetiden.
Dessverre ble det ikke noe uttak på Ebba tross iherdig innsats.
Dommerne ga tilbakemelding på at de synes hun var en meget solid bygd hund, som taklet prøvedagen godt. De kommenterte at det var vanskelige forhold, særlig med tanke på vinden.
De fremhevet også en utmerket samarbeid, men at de skulle ønsker at hun i større grad hadde søkt i vegetasjonen.
Det var totalt 16 ekvipasjer som stilte i solo-klassen.
Seks av disse gikk til premiering, men ingen oppnådde 1.pr. De tre beste:
De tre beste:
1. 128 poeng
Posavski gonic – «L-Buba», eier Ivan Stankovic, Serbia.
2. 126 poeng.
Istarski støver – «Sirena», eier Mario Dundic, Kroatia
3. 100 poeng.
Luzerstøver – «Akita von Trivsina», eier Costa Silvio, Sveits.
Premieutdelingen var under middagen, og det ble relativt tidlig kvelden for oss nordiske.
Søndagen var det klart for hjemreise. Da var temperaturen falt ned til 6 grader pga regn, og det var tilnærmet vindstille...(typisk!)
Den bsniske kennelklubben filmet arrangementet. Mye prat på serbokroatisk, men ved å spole litt frem og tilbake vil du se presentasjon, samt "vår" dommer forklare litt om bedømming. Du ser også terrenget som vi var i, da de filmet Ebba ved slipp.
Europeiske jakttradisjoner i Europapokalen
Jakt med drivende hunder har lange tradisjoner i Europa, og kan spores tilbake til lenge før vi fikk jakthunder her til lands. I 1993 ble den første Europapokal konkurransen avholdt i Italia, og har siden pågått hvert år. Den harde kjerne er Finland, Sverige, Norge, Sveits, Østerrike, Italia, San Marino og Tyskland. Kroatia, Belgia, Slovenia og Spania deltar også fra tid til annen. Hvert land deltar med sine hunderaser og hensikten er at landene skal konkurrere med sine raser. Dette er nok den beste måten å samle flest mulig av de europeiske jakthundene på.
Tidligere år har Norge stilt med èn representant fra hver norske rase, Haldenstøver, Dunker og Hygen, men de senere år har det bare vært sendt èn representant, og det er en rullering mellom rasene. Det betyr at Haldenstøver nå er representert hvert 3.år.
Fra 2024 arrangeres konkurransen med hare som drevdyr hvert 2.år, og villsvin hvert 2.år.
Jaktprøvereglene
Jaktprøvereglene i konkurransen ble i utgangspunktet laget på grunnlag av de Sveitsiske reglene. En egen komité følger opp reglene og kommer med revisjoner når dette behøves. Regelverket nærmer seg de nordiske. Mange mener nok at reglene ikke er krevende nok, men de som har prøvd seg i de Sveitsiske og Østeriske alpene forstår fort hvorfor de er som de er i forhold til prøvetiden. Prøvetiden er fra kl.8.00 til kl.12.00. Maksimal lostid er 60 minutter, som må oppnås innen 120 minutter fra uttak. Tap på over 30 min regnes som dødtap. Egenskaper som søk, arbeid på fot, mål, løshet og sporforfølging er i prinsippet som i Norden. Det tildeles også poeng for eksteriør, men dette slår veldig lite ut.
NUCH NJUBCH Kokopellis Jeger Ebba
(NUCH Tell - EUJW-15 NJJV-15 NV-15-22-23 NVV-22-33 NordV-23 NordVV-23 NJUBCH N VETCH Inga)
Født: 29.09.2019
Eier: Stig Larsen, Finnsnes.
"Det ligger i blodet"
Litt flåsete kan man si at "det ligger i blodet". Kikker man på Ebba sin stamtavle i 5 generasjoner, finner man flere som har deltatt i Europapokalkonkurransen.
Jaro 1995
Som tipp-tipp-tipp oldefar (2 ganger) finner vi 17623/91 Jaro til Arne Nikkerud.
Jaro var den første haldenstøveren som deltok i Europapokalkonkurransen, dette var tilbake i 1995, konkurransen ble da arrangert i Finland.
Jaro oppnådde 3.plass i mesterskapet, og var i følge kilder den hunden som vakte størt oppmerksomhet under mesterskapet. Det var vel svært få som
i det hele tatt hadde sett en haldenstøver før.
Det svenske magasinet Jaktjournalen hadde en reportasje fra mesterskapet i nr 12/95:
"Som tordön
Lydnadsmoment i reglarna innefatter även linförighet. Jaro hadde inte så mycket at hämta her, särskilt inte efter at han nästan dragit om kull sin förare, men det fans jakt i Jaro, jakt något så inn i Norge.
Jaro gav blanka tusan i hur många åskådare dom deltog. Väl ur koppel störtade han iväg så smågranarna svajade och efter en kvart ljöd första väckskallet. Fem minutter senare hördes et tordön över skogen. Haren var uppe och den haren fick veta att den deltog i ett europamästerskap. Två gånger sågs haren av domarna med hunden bare en minut efter. Själv åstadkom jag ett möte med denna finska jennis men då hadde Jaro halkat efter och kom sex minuter senare. Haren hade gjort ett avhopp efter att ha tagit en grusväg, och Jaro slog til bromsarna så grusen sprutade när han märkte att han försprungit sig, kastade sig omedelbart ut i tärrangen, tog parallelt med vägen tilbaka, fann inte spåret, upp på vägen igjen och en bit bortom tapptplassen, åter igjen ut i tärrangen men nu på andra sidan, tilbaka parallelt med vägen, fann spåret och så öste han på för fullt igjen.
Den stunden anade jag en vinnare.
Men Jaro var inte med ur skogen när dommarna for hem och även om han drev sina fulla 60 minutter fann domarna inte behag i hans brist på lydnad. Inte heller skallet var fullt så hörbart som kunne önskas på grund av sitt bassläge och ringa nyansering. Dock hann Jaro häm i tid till kvällens bankett och tredje placeringen var mycket, mycket välfortjänt"
Mjøsheimens Foxy - 2002
Som tipp-tipp oldemor finner vi X-19355/95 Mjøsheimens Foxy til NJCH Johs Taraldrud.
2001 ble et merkeår for haldenstøverrasen i Europakalkonkurransen.
Johs Taraldrud tok den lange bilturen til Finland, som nok en gang arrangerte konkurransen.
På kaldt snøføre presterte Foxy å slå alle sine europeiske konkurrenter, inkludert finskstøveren
på hjemmebane!
Foxy oppnådde 123 poeng, mens finskstøveren Seikkapuun Sepeteus ble nr 2 med 122 p.
På bildet er Johs til venstre, mens hans sønn Tor holder Foxy.
King - 2010
Som tippoldefar i stamtavla finner vi 05490/02 NJ(D)CH King til Øivind Lundberg.
Dette året foregikk mesterskapet helt sør i Sveits i oktober måned. De bratte terrengene lå over 2000 m.o.h. Det var svært varmt, over
20 grader, så forholdene var nok ikke de beste.
Til tross for dette leverte King en topp prestasjon og kom på andre plass i mesterskapet, kun ett fattig poeng unna seieren
Charlie -2011
12854/07 NJCH NUCH Charlie til Rune Strøm er Ebbas oldefar.
I 2011 ble Europapokalkonkurransen arrangert i Norge.
Alle de tre norske rasene var representert på hjemmebane.
18 hunder deltok, Charlie havnet på en delt 12.plass.
Boris - 2019
Ebbas bestefar - NO52336/11 RR NUCH NJ(D)CH NJ(R)CH Boris,
til Jan Willy og Vera Halvorersen, deltok i 2019.
Han ble nr 4.
Mesterskapet gikk da 19.januar i Toulose i Frankrike.
Fører var Jan Olav Halvorsen